wash together wash together


all in the evening.

 

pa


rose kunne ikke bare ei setning på engelsk, allikevel. hu kunne atpåtil en hel sang! eat together eat together all in the evening wash together wash together, osv. det var akkurat det de gjorde. før klokka halv fem - etter halv fem begynte det å tordne, hver dag - måtte man dusje oppe i pytten. den var felles for hele bygda, til og med for tamilene. vi venta i en time på å få pytten for oss selv, for, som vi sa til dem, norwegian way. de lo, sa sri lankan way, og pekte på de felles dusjende med badestykker på seg. ikke engang når man dusjer skal knærne vises. fremdeles er det sånn at kvinner må dekke seg til, kvinner tvangsgiftes, kvinner lager mat, koster, enker blir voldtatt, utstøtt. faen mæ itj rett på en flekk.

det er ikke bare singalesiske kvinner som ikke har det så greit. hele den indisktamilske delen sliter. nei, undervurdering. de har det helt jævlig. tamillandsbyen hundre meter unna så ut som den verste slummen, og en familie på ti bodde i et hus like stort som soverommet ditt. mammaen jobba på teplantasjen hele dagen, kun avbrutt av den timen hu fikk dra hjem for å lage middag. kanskje sparer hu penger så de kan bygge hus, et hus der det finnes en lysbryter og et do, enten inne eller ute, for do hadde de ikke i bygda, ikke et eneste. de kommer aldri til å bygge det huset. har de oppsparte penger pilker myndighetene pekefingern borti dem og sier fy og så mister de pengene. akkurat da var det vanskelig å smile i sri lanka. dagen etter ga vi dem sitronkjekspakker, i god og kvalm bistandsånd. de kunne ikke engelsk, men de smilte. det var nok.

 

ph

 

 

 


a pi po ddi mi ni s su ne


01
trykk, og lineauroraflickr dukker opp. der er det mange bilder, gitt.
legger ut nye hver dag, så det er dumt av deg å se bare én gang.


96 arter, russell's viper, cobra, 40 000 bitt hvert år, og jeg så ikke en eneste slange. kanskje fordi sri lanka mente jeg hadde fått nok etter møtet med en tarantell. en kjempegiftig en. større enn håndflata mi og den kom kravlende på veggen bak hodet mitt, en halv meter unna. takk til mamma for at jeg har arva hennes kjærleik for edderkopper. i flere timer etterpå var jeg kvalm og hele det vesle huset i jungelen snurra. snurra på en helt annen måte enn den glade snurringa jeg fikk i kroppen min av alle de smilende sri lankeserne. det ble på en måte en avhengighet, det der, å smile svakt til alle jeg så, slik at de kunne smile bredt tilbake. og de gjorde det. for de har det ikke så ille, skjønner du. selv om de har vannmangel fosser vannet konstant ut fra et rør under palmer med kokosnøtter vi må passe oss for, og jeg hadde så lyst til å stenge krana før jeg gikk, ville jo ikke bruke for mye vann. selv om de er fattige spiser de en porsjon ris m/ tilbehør som er dobbelt så stor som min og forsyner seg to ganger etterpå med like store porsjoner, til og med rose (seoandi) på åtte som var flinkas til å si i'm going to school.

 

222

f

 

 

1. vi: any monkeys in sri lanka? "tolken" vår: ha ha no no.
så mange aper, vi.
2. privattuk-tuk!