vi er de


vi er ikke forrige års elever. de var de som dro ut på byen én gang i måneden. vi er de som får snurr inni hodene våre både fredag og lørdag. vi er de som maler jokerfjes på statuen av gamlerektoren. vi er de som ødelegger teddybjørner i et hus der vi kjenner sønnen og sønnen har fest og mammaen er lærer, og alt blir alvorlig, vi blir kalt inn til møte, og alle føler seg skyldige selv om det bare var én som gjorde noe.

 

la

åtte om morran en lørdag. tåke og tjukke knestrømper rundt meg og føttene mine.

 

saralin 

bjartli

vogn

vi er ikke bare ut på byen. i går natt gikk joanna newsom, eli og jeg fra bomba og no country for old men med pledd og ei tom popcornskål og jeg tøysa med at vi kunne legge oss ned for å se på stjernene. andwedid. i én time så vi på stjerner og stjerneskudd. det var åtte av dem. stjerneskuddene. stjernene veit jeg ikke hvor mange det var av. jeg telte ikke. vi hadde nok med å ha latterkrampe for ikke å fryse.