i still have a loop on your finger


takk til det utenlandske mennesket somubevisstviste meg en oversatt google translate-versjon av bloggen min. jeg har hatt latterkrampe i ti minutter n. nynorsk blir oversatt til engelsk, trondheim til chicago, maren til march, kari til joe, og kronertil millioner. s fint!

klovn


piksl
 
piksl02


n skal jeg ikke vre kvalmt materialistisk, men i gr fant jeg et par sko jeg for et r siden leita etter p ebay. ebay hadde verken riktig farge eller riktig strrelse, noe derimot den gratis gratisbutikken hadde. de ser litt ut som klovnesko,

 


the fruit that ate itself


ett r. det er ett r siden jeg begynte blogge. p den tida skreiv eg p nynorsk, og du kan lese det frste innlegget her, hvis du vil. jeg liker two-headedgirl-bloggen min. i den ble det skrevet bokstaver jeg er glad for ha skrevet. om fargerike begravelser, knirkende knr, om bli dyrefotograf, plu-kodene til frukt. det jeg skriver n er ikke noe jeg kommer til smile av seinere. jeg har forfalt.

men i gr dro jeg p frokost hos margrete klokka ti, etter fire timers svn. jeg grein nesten p vei opp den en timers lange bakken, med for store pumps p fttene og fire og en halv liter vske hengende i hendene. men s fikk jeg mat og ble glad.
 

fint
 
lilabi02
 
sko mur
 
vi drakk litt l p bare blbr, og s var det plutselig fest hos lars og lars igjen. jeg fikk servert skumle mengder whiskey, noe som frte til spying. heldigvis har jeg snne himla fine venner som jeg kan sttte hodet p skuldra til uten at de forteller meg hvor dum jeg er, og som knyter ei slyfe p fingeren min slik at jeg skal huske hvor glade de er i meg. jeg har fremdeles slyfa p fingeren.
 

 


i wish i could believe in you crashing all the weddings wearing white


0905
fant et skjrt fra mine glansdager som swingdanser.

 
i gr begynte jeg plutselig grine p bussen. ikke fordi jeg var trist, men fordi jeg var s innmari glad, og jeg aner ikke hvorfor jeg var glad. s fint. bare vre... ja, glad. spesielt p en buss med en ipod som lager lyder som blir til deilig musikk inni rene. musikk der alt stemmer og de riktige lydene er der man vil de skal vre plassert. kanskje var musikken grunnen til at jeg var glad, og jeg skjnner ikke helt hvordan det er mulig  la musikken bare f vre tilstede. nei, man skal jo lytte p tekstene, sortere ut lydene hvert instrument lager og hre etter nr og hvor ofte de synger ste bababaer eller dududuer, slik at man m hre p lta noen ganger fr man helt veit hva man synes.


:) ?


jeg hadde en fin st grnn gammel sykkel. den var verdt fire timers auksjonsventing (hvorav to var skulkede uttrykkshistorietimer med ruth) og 1000 kroner. den har sttt lsfri i fire dager, men kommende lrdag skulle jeg kjpe sykkells. det behver jeg ikke allikevel, for den er visst ikke min lenger. s n griner jeg sinnatrer. hva faen er vitsen med stjele andre sine sykler? er det engang mulig gjre noe snt uten f evig drlig samvittighet? gah.


update: den mystiske bob har funnet den. tror jeg skylder ham en is - minst!


this is no umbrella to take into the wind


umbrella
 

men det var p lrdag, og i dag er det sol, og den innmari ste ettgirssykkelen min fikk slite hardt. jeg har nemlig ikke rd til busskort denne mneden, men reisa til og fra hove er i boks, og ogs reisa til oslo i august. veit dog ikke hvor jeg skal sove i oslo, ettersom john eivind og elin like s greit dryde billettkjp til billettene var utsolgt. det vil alts bety at jeg m klare meg sjl. s, for all del; si fra hvis noen har et tak og en madrass eller ei pappeske til overs, ehe.

 

 


moving pictures, silent films


med hender preget av et langt opphold i badekaret holdt hun rdvinsflaska mot glasset; konsentrerte bevegelser, og innholdet ble med en klukkende lyd forflyttet fra flaske til glass, glass til lepper. lepper med en unaturlig lilla farge som etter hvert kom til falme, forsvinne, for den hrte ikke til p kroppen, den var bare en flge av kombinasjonen varm rdvin og kaldt badekarvann. hun strakte hendene opp med lukkede yne, strk fingertuppene mot den skrukkete huden, reiste seg opp med rdvinsbein som ikke var rde, men som allikevel var pvirket av alkoholen. det prikket varmt i dem, og hun lo en rd latter med oransje negler som pirket bort proppen fra sluket, og vannet forsvant etter hvert i sin egen malstrm, samtidig som hun satt i vinduskarmen med hndduker rundt seg. det var femte etasje, og hun lurte p om vinduet ville bli knust hvis hun lente seg hardt inntil det, om hvor lang tid det tok n bakken, om hret kom til legge seg fint rundt ansiktet der hun l p gresset, forvridd, om hun kom til d, om noen kom til savne henne s mye at de helt glemte puste. men hun lente seg ikke hardt inntil. la bare ei hnd mot glasset, dyttet lett, det kom ikke til bli knust. hjertet til jenta borte ved sppelcontaineren s derimot ut til allerede ha knust p bakken i utallige biter, og de ble ikke plukket opp av noen, kanskje var det for mrkt, eller s ble de spyttet p av italienske flelser som lagde store bevegelser med hendene og fortalte henne at hun ikke betydde noe for ham, hadde aldri gjort det, spesielt ikke n, og den andre gutten, hvordan kunne hun? fra vinduskarmen ble lepper lest av et hode pakket inn i en hndduk, og hun visste det ikke var riktig det hun leste, men dette var hennes forestilling og hennes ord. vinduet var lerretet, og bildene p lerretet viste en svarthvit stumfilm med lavt budsjett og skuespillere hentet fra gata. de italienske flelsene slo et makteslst slag mot containeren, som svarte med bl sppel ned p kroppen som hadde sunket til liggende stilling. hun zoomet inn mot det medtatte ansiktet, og en enkel tre ble grtt i retning yekrok, nese, yevipper. p yevippene klistret den seg fast, og zoomet s ut for gjre seg klar til den planlagte sluttscenen; en hikstende jentekropp med en enslig tre p vippene. men sluttscenen hadde feilet, og jentekroppen var urrlig med en kniv stukket i hjertet som egentlig ikke var der, men i utallige biter p bakken, og ingen kom noensinne til f vite at de l p bakken. i vinduskarmen ble to gardiner frt sammen over lerretet. de lilla leppene smakte salt, og hun lo varm pust p trene som rant nedover hndbaken da hun skjnte at hun s alt for lett lot seg rive med. det var jo bare en film.