line aurora

er man temmelig selvopptatt hvis en drømmer at en fyr har bandet line med låta line aurora øverst på mest spilte låter på last.fm? lurer litt på hvordan den låta høres ut. temmelig forvirrende, med 80% glad og 17% sutr, plassert ugjennomtenkt på tilfeldige tidspunkt i låta, og kanskje er den ikke akkurat så veldig bra, men man vil gjerne høre den om igjen et par ganger, i det minste. håper jeg.

nå må jeg så jævlig tisse, og det kan jeg skylde på mamma for. hun forbarma seg nemlig over sin utsulta datter, og sendte med meg en boks uåpna slankegraut(!) som jeg kunne få spise på til 1.mai. godt nok det, men jeg må drikke snær tre liter vann hver dag, noe blæra mi synes er uhørt. straks busser blæra og jeg til lars, og der skal det spises vafler og tittes på film. hør på disse og få sommer inni deg!:

silver seas - the country life

svart hår?  ja. tynt skjegg?  ja. ca 183?  ja. snekker?  ja. beskjeden?  ja. grønn bil?  ja.

gjett om jeg har blitt flinking i løpet av helga, 'a? seks riktige av seks mulige er ikke så verst, og psykometri er interessant. jeg bruker helt klart den venstre delen av hjernen min mest, og har egentlig problemer med å tro på sånt. spesielt når det kommer til såpass svevende ting som å ta på oss hodet til en annen person. på akkurat dét punktet hoppa jeg litt av, men å sprette opp kroppen og titte på hjernen og nyrene til katta mi og lars kristian var bare festlig og slettes ikke merkelig.

like festlig var det å lage et avslapningssted da man var i center. jeg havna på en grønn sky, sagde hull i den og titta på havet, la meg på ryggen og titta på stjernene, med 139 puster som bakgrunnsmusikk.

kanskje enda festligere var det da jeg i går kveld fiksa en video om et problem, og man skulle forvente å få svaret rimelig fort. om natta drømte jeg utelukkende om sex. vil det si at det er svaret på problemet? blir så forvirra at jeg bare må putte ved et bilde av klosettet en eller annen artikaill har pynta på:


ja, klosettet er rosa i virkeligheten, også. glad jeg ikke er gutt. og apropos elgesetergate 2; jeg fant en knøvla dopapirlapp på gulvet mitt i dag, og det er ikke jeg som har skrevi på den. 217  sto det. hæ? har en teori om hvor den kommer fra, men to øl koster da vel ikke 217 kroner? i tilfelle sliter økonomien min. vil ikke leve på 20 kroner i to uker til. nok fattiglusing nå. :(:(

marinen fikk besøk av meg og krinsereglane og nazismen både i går og i dag. jeg var omringet av andre som også var der helt alene. fint, så behøvde jeg ikke å føle meg som den eneste vinfred venneløs.


fra fem til ti i dag satt mamma, nils morten og jeg sammen med 127 andre mennesker i et pittelite og klamt lokale. vi lukka øynene og fikk beskjed om å slappe av i vevet og cellene og at vi gjerne kunne sove. lol. avslappa celler er deilig, altså. sove skal vi også gjøre i morra og søndag fra ti til åtte. he he. helga kommer til å bestå av 79% søvn, og 2% småpinlige møter med kjærestedama til pappa, som også var der, noe som vil si at alle i familien min er skruller, utenom pappa. skruller blir kanskje ikke den riktige benevnelsa, ettersom borchgrevink er ei oppegående dame med mange fine tanker, og jeg kommer da ikke akkurat til å få noe kjipt ut av dette kurset, heller. folk må lære seg å ikke være så negative til alt de ikke helt skjønner. dette handler jo ikke om gjenferd og tøysetull. det handler bare om en selv. og kanskje litt om gutten som smilte skeivt til meg og var prikk lik brian i spaced.

sola gjør folk så søte. plutselig skal alle ut ut ut og drikke øl og smoothies og sitte på et pledd på et gress sammen med ukjente mennesker som også sitter på et pledd eller kanskje kaster kubber.


solsiden var pakka full av mennesker på mandag. derfor havna vi på den antakeligvis dyreste plassen, noe som førte til at jeg ikke engang kunne unne meg en kopp kaffi. vel, vi lo iallfall av min historie om ungen som pekte på hårtoppen min og sa hatt!, og lars mu sin heftige tolkning av en døv superhelt.


min absolutt verste egenskap er å innbille meg at mennesker ikke liker meg, og at de synes jeg er plagsom. hvis jeg mottar en sms, som for eksempel den fra birgitte om festningskos, er jeg overbevist om at den er feilsendt, og at den egentlig skulle bli sendt til linn eller lars eller ludvig eller hvem som helst som ikke er meg. til og med hvis jeg får ei melding av mamma er jeg sikker på at den egentlig skulle sendes til broren min, lasse. tåpelig yes. det har ingenting med hvordan jeg oppfatter meg selv. jeg synes jo at jeg er verdens festligste menneske, og kunne godt vært min egen kjæreste, altså. det er bare det at jeg ikke vil plage andre, og det plager meg.

oppfordring til interaktivitet: hva er din verste egenskap?

(og, er det bare hos meg kommentarsida til forrige post nekter å virke?)

natt til lørdag var dramatisk. i hele ti timer var jeg med på etterforskningen av en sjuk morder. han var en sånn fin en som jeg godt kunne tenkt å pjuske litt på, og jeg var vitne til flere drap enn jeg noensinne har sett. nå tror du vel at dette bare var en drøm, men det var det ikke. det var dexter, så klart. noen timer etter oppklaringen havna jeg på homofest. der fikk jeg blant annet svar på et veldig viktig spørsmål. bruker homser ordet homo som skjellsord? svaret var helt klart ja. det samme er svaret på om jeg er skikkelig glad i lars mu. han er nok den eneste som har lov til å si mye dritt til og om meg uten at jeg blir sinna, for alt han sier stemmer så jævlig godt, og han sier det jo nettopp fordi han bryr seg.

i natt våknet jeg av at noen gråt. jeg liker virkelig ikke når folk gråter, for jeg vil så gjerne trøste, men aner ikke hva jeg skal si, og "det går bra" er så sant, men også så jævlig klisjé. kanskje man egentlig ikke skal si noe til mennesker som gråter? bare klappe dem på hodet og gi dem litt papir. jeg trøsta ikke denne gangen, og noen minutter seinere sto jeg utafor huset til pappa. nabogutten og jeg hadde en hyggelig prat, da et avkappa kvinnehode kom ramlende ned fra verandaen. vi lo litt og pekte opp på en blodig sommerknut med gassmaske. noe sier meg at dexter kommer til å gi meg mange festlige drømmer i iallfall ei uke fremover. rart med det, jeg tåler ikke blod, allikevel nekter serien meg å overse den.

folk med krykker er så himla festlige. jeg blir helt tåpelig blant krykkemennesker, noe john eivind dessverre fikk erfare i går. hvert tiende sekund ropte jeg krøpling og løp rundt ham mens han hoppa bortover veien, stakkars. synes dog litt synd på meg selv, også. i går tok jeg blodprøve, og etter stikket i fingern fnyste jeg av at jeg hadde grua meg såpass til et lite stikk. men så kom ei dame forbi og rista på hodet. "nei nei nei du må stikk oppi arma" sa hu og blodet mitt besvimte, slik at hjernen aller helst ville bli falsk venn med tyngdekraften for å kunne vinne tilbake blodet. jeg er flink til å klage, og klaga selvfølgelig til krykkene om at jeg hadde så fryktelig vondt i arma mi. krykkene humra godt.

mens vi satt og leste i natt & dag om homsenazister, dukka fineste lars magnus opp. han hadde blitt skinna i nødt eller sannhet i bø, slik at jeg ble nødt til å kalle ham homsenazist. lars bor ved dokkhuset. dokkhuset er på solsiden. solsiden er dyrt. lars og lars får 7000 kroner i rabatt på husleia si. CRAZY.

jeg har aldri før hata noen av mine foreldre, ikke engang da jeg var fjortis og opprørsk hata jeg dem, men nå har jeg oppdaget ei følelse inni meg som kan ligne på den ekle lille tingen man kaller hat. mamma har nemlig planlagt å ødelegge sommerferien og, aller viktigst, bursdagen min. hvordan? jo, ved å nekte å låne meg skarve 150 kroner til øyabillett. selv kan jeg bruke maks 1200 på den, slik at jeg skal kunne ha 100 kroner til mat frem til 1. mai. jeg gruer meg til å prøve å overleve de neste to ukene. 100 kroner er ikke så mye, spesielt med tanke på at jeg fikk streng beskjed fra helsesøster om å spise mer mat. ironisk nok gjør jeg det stikk motsatte, men pappa er verdens snilleste, og selv om at han bare har 1500 kroner sjøl, skal han prøve å få lånt meg noen lapper. akkurat nå er jeg så glad i pappaen min at jeg kanskje begynner å grine snart. ih8u, mamma. ilu, pappa og mine nye wayfarers:

p.s.: jeg eide musikkdelen av quizen på edgar i kveld.

(må nevnes at windows movie maker var harry og lite samarbeidsvillig, så ting er ofte i utakt.)
noen som klarer å gjette hvilke dansetriks jeg fremfører? det er så mye som fem av dem.

man kan kanskje ikke klassifisere ei bygning bestående av 80% kafé og 15% klær (til 40 kr per stykk) som loppemarked, men det var iallfall dét det ble kalt. hendene mine klappa ikke akkurat av begeistring, så jeg bega meg temmelig fort på en litt uvanlig hjemvei via en sti nede ved gaula (norges beste laksefiskeelv oi oi heftig). før stien står det et skilt om at man begir seg ut på den på eget ansvar, ettersom berget stadig slanker seg. følte meg småkriminell der jeg vandret på en mulig dødssti.


seinere på dagen funderte jeg litt på om ei solariumseng kan eksplodere inn i ryggen på en, og hvordan det eventuelt føles. jeg var også på tre konserter, hvorav yoyoyo acapulco og my little pony var nusesøte, og jim protector var så ensformige at jeg rett og slett halvveis besvimte under den siste låta. alt ble helt svart, og i ti centimeter høye hæler stavra jeg meg ut. etter en matbit og øl og drama på lyche sa kroppen min at den var frisk, og at den lett kunne klare å oppholde seg på hyblene på samfundet til klokka sju. den dramabiten på lyche var litt vel overdimensjonert fra min side, viste det seg seinere. jeg trodde virkelig at jeg hadde fått min første uvenn siden barneskolen, noe som heldigvis viste seg å være feil. men man skal passe seg for hva man sier til meg. jeg kan lett overreagere.

u.n.p.o.c. - see you later

når jeg er hos pappa mimrer jeg bestandig. det være seg å bla gjennom detektivblader jeg laga da jeg var ni, eller å rote rundt oppe på loftet for å finne gamle leker. i går hoppet jeg over to gjerder for å løpe litt rundt i skogen jeg bestandig har løpt rundt i, ofte sammen med kyr jeg forsøkte å jodle til. nå manglet selvfølgelig kyrne, men jeg fant igjen favorittsteinen min. den er virkelig svær, og ble brukt som løveklippe i en periode. ja, for det er vel ingen av dere som ikke lekte løvenes konge da dere var små? løveklippen hadde blitt tatt i bruk av pappa da han var yngre. han hadde lagt igjen skatter, så jeg gravde opp all mosen, uten å finne noe. ikke nå heller, selv om at jeg hadde selskap av skattejaktpus. jeg pleier visst å bli forelska i hver pus jeg plukker opp fra bakken. klarer rett og slett ikke å forlate dem før de er ferdigkosa, og det kan ta temmelig lang tid. jeg behøver virkelig noe kosbart på hybelen min.

utafor døra mi lå det en pakke som inneholdt tegneseriehefter. det var åtte av dem, og jeg begynte å lese i det ene mens jeg venta på bussen. blant en mengde med stressa mennesker sto jeg der med en tung bag over den ene skuldra og veske over den andre og i hendene et hefte som fikk meg til å smile med både munnen og øyenbrynene. mannen bak strekene heter martin, og er en snær fin en. du kan jo titte her hvis du vil ha et par hefter. for det vil du vel?


mens jeg sto og venta så jeg et kjent ansikt i øyenkroken. det var heidi, en av mammas venninner. heidi har det ikke så bra. først i en alder av 40+ kom hun ut som lesbisk. før dette var hun ensom og drakk seg sørpe full helt alene hver helg. nå er hun bare ensom. jeg smilte. hun kjente meg ikke igjen.

etter tjue minutters busskjøring, sendte jeg min pjuskete data til sykehuset. når den kommer tilbake har den fått fjernet en byll som inneholder i overkant av 5000 låter, en del noveller og 20 gb bilder (jeg skjønner meg egentlig ikke på størrelser). men jeg skal ikke gråte. jeg gråter bare når jeg ser på film.

på gata i dag gikk jeg forbi noe som fikk meg til å tenke litt. når man hører på musikk, høyt, føles det ut som man puster ganske heftig, sant. det er nesten så man av og til må hive med ei fiskestang etter pusten for å få den tilbake. heldigvis er jeg selv ikke en så veldig høylytt puster; det meste skjer innvendig. jenta jeg gikk forbi i et ganske daft tempo, var derimot ikke like diskré. pust og musikk kjempet en innbitt kamp om å produsere mest oppsiktsvekkende lyd. tror det ble likt. hvorfor skjer dette? man puster ikke automatisk høyt hvis man hører på høy musikk som kommer fra en kilde noen meter unna en, så hvorfor gjør man da dette når lydkilden er tett innpå øret?

to do-lista for i kveld er veldig slitsom. først skal jeg se to kill a mockingbird (veit, jeg er treig), og så skal jeg sutre over at jeg ikke er 20. æh, føler meg som en kjip liten unge. vil ha is.

ikke så vanskelig å gjette seg til at quizen på edgar er retta mot litt eldre personer. det sier seg kanskje selv når spørsmålsoppleseren i et spørsmål føyer til at man gikk på ungdomsskolen på midten av 90-tallet. det gjorde man vel ikke! og det endelige svaret på at vi er ganske unge, fikk vi da en i gruppa mi brøyt ut i latter under et av sex-spørsmåla. det morsomste var kanskje da alle ble helt stumme da jeg foreslo at donkey something var å putte foten oppi. det var det jo ikke. var dermed å slå til partneren så hu besvimte. veldig fin ting å gjøre, synes jeg. må nevnes at vi ikke tapte, da. tapergruppa hadde sånn 20 poeng mindre enn oss. de fikk vaffel.

helsesøstre er visst ikke vant med så mye som en skulle trodd. en av dem fikk besøk av meg i går, og hun ble temmelig sjokkert da jeg fortalte henne hvordan jeg har hatt det i det siste. ble nesten litt paff selv, jeg. kanskje jeg prøver å overbevise meg selv om at alt er o-k, og tror på det helt til jeg får sagt det med ord som får andre til å rynke på panna. så i går kveld sutra jeg mye over min egen tilstand, før jeg i ett-tida løp ut. jogging er fin terapi, og funker bedre enn pannerynkende helsesøstre, iallfall.

i dag har jeg derimot ikke sutra. bare blitt pittelitt forelska. kanskje ikke en forelskelse som kommer til å vare ut dagen, men like fullt har jeg fremdeles en kriblende følelse inni meg. hun hadde rødt hår, fregner, fletter og maskara, og hun så at det var to ledige seter litt lengre bak i bussen, men hun satte seg ved siden av meg. åh, er dere jenter med rødt hår, fregner, fletter og maskara klare over hvor utrolig fine dere er? spesielt dere som også har tannregulering. jeg tuller ikke. alt jeg skriver er sant.

throw me the statue - lolita

ei grå dame med koffert kom gående mot meg. hun smilte ikke, bare blunka med ivrige øyenvipper bak brilleglassene. det falt meg inn at hun kanskje ville sitte på benken, så jeg reiste meg, spurte vill du sitt?, det ville hun ikke. i stedet la hun hånda si på hårtoppen min og spytta ut ord som var danske og som jeg ikke skjønner andre plasser enn på roskilde. deretter kom endelig smilet frem, og hun lirka et blad oppi veska mi. så var hun borte, og bladet ble kasta i søpla; ikke pokker om jeg vil ta vare på et kristent blad. (her kommer visst fordommene mine inn igjen.) kristne mennesker er trangsynte. hvorfor? vel, man skal ikke tro på 2000 år gamle eventyr. man skal ikke benekte det faktum at vi aldri kommer til å få vite hvordan og, aller viktigst, hvorfor verden oppsto. man skal ikke overta gamle tradisjoner for å skape hyggelige tanker rundt sin religion. man skal ikke fortelle andre at de kommer til å brenne i helvete. prøv gjerne å komme med gode argumenter for at kristendommen er heftige saker. jeg finner dem ikke.

tilbake til bussholdeplassen. bussen kom, jeg fant et sete, satte meg ned. like etterpå kom ei jeg var bestevenninne med i sju år. gjennom hele den tida var hun tøffere enn meg, med rammstein evig spillende som bakgrunnsmusikk i sitt liv. nå hilste hun ikke. jeg hilste ikke. hun satte seg ned to seter foran meg, lente hodet bakover mot setet, tok på seg hodetelefonene. jeg er nesten sikker på at jeg kunne høre lydene av rammstein. lydene av noe som en gang var. kanskje jeg er glad for nettopp dét?

etter fire timers søvn våkna jeg sprell levende klokka kvart på åtte i morrest. kroppen min har endelig bestemt seg for å ikke motarbeide hjernen angående syke, så jeg fant jeg ut at det var på tide å holde løftet fra 1. april. man skal ikke spøke om å være sunn. ehe. selveste joggeturen var ei fin opplevelse fylt med solskinn, men det ble rett og slett for mye for min kroppslige tilstand å skulle jogge i tjue minutter i strekk. snørret hopa seg opp og lungene masa etter å få hoste ut sin elendighet.

på turen ble det jogga forbi ei anna joggedame, og tankene mine gjorde meg forvirra; skal man vise en viss form for hilsing når man møter medjoggere, sånn som med en bussjåfør versus en annen? jeg lagde da iallfall et ansiktsuttrykk som fikk de rødglinsende kinna mine til å bevege litt på seg. dama smilte også, og tenkte kanskje ha ha, enda en tjukking som ska prøv å jogg, hu kjæm ikke te å hold ut i mer enn ti minutt. ja, for har du lagt merke til at jenter på 85+ kilo aldri trener? (ikke trekk den konklusjonen at jeg veier 85 kilo. det gjør jeg ikke.) dette blir som å skjære alle over en kam, men allikevel mener jeg at har jeg et poeng. jeg var medlem av 3t i over et år, og la merke til at alle, uten unntak, var slanke mennesker. den mest lubne av alle var faktisk den ene instruktøren.

hva er det egentlig som feiler nordmenn? og da tenker jeg spesielt på nordmenn på konsert. når det er musikk man kan danse til, bør man gjerne i det minste røre litt på hodet sitt, hæ? alle rundt meg sto rett opp og ned som tåpelige påler under lykke li-konserten i går. jeg følte meg skikkelig vill ut der jeg sto, og jeg rørte heller ikke så mye på meg. nei, takke meg til konserter på festival! der er alle virkelig søte.

kan bruke superfamily-konserten på storås i '06 som festivalkonserteksempel. vi var tjue mennesker, regnet hølja ned i kuler, men allikevel var alle helt ville. dét er et minne jeg kommer til å huske for alltid, og superfamily husker det visst også. for ikke så lenge siden nevnte de at den konserten var deres beste. og for å få til litt interaktivitet her: hva er ditt beste konsertminne?

idiot, zach. idioooot. hvis det er mulig å gråte bort alle de 72,8 prosentene vann man har inni seg, tror jeg det er det jeg skal gjøre nå. glem alt som heter kjærlighetssorg, dette er mye verre. bli frisk i hodet og kroppen din, og hold gjerne en privat konsert for meg i bergen etter sommeren.<3<3

kan kroppen min plizz bestemme seg snart? den har feber på 40 og 32 for tida. helt frem til i går kveld har jeg hatt avslått ovn og vidåpent vindu, og fremdeles syntes det var varmt. men så! begynte jeg plutselig å skjelve. da var det visst for kaldt for den. tåpelig.

kan jo hende at det tyder på at jeg begynner å bli frisk, og dét er en fin ting, ettersom jeg skal på lykke li-konsert i kveld. yes, jeg lover å være en heslig hipsterkiddo som forteller alle at hu var bare såå mye bedre da hu varma opp for shout out louds i hø... nei, jeg mener, for to år siden. gleder meg til å møte yngve, da! han er veldig søt, og minner meg sjoukt mye om boka/filmen mannen som elsket yngve.

visste du at det litt sør i landet finnes plasser som heter husvegg, homsevatnet, mong, tjomsland, jødestøl, store skykula, gursken og nerdvika? se der ja, så lærte du litt norgesgeografi i dag, også.

nå mumler jeg "oppfør dæ!" til dataen min, samtidig som jeg kiler ganen med tunga. sistnevnte har blitt en skikkelig kjip uvane, og jeg bliir så oppgitt over tunga mi. det er ikke morsomt å bli kilt! var heller ikke spesielt morsomt å oppdage at brødet jeg kjøpte i går kveld har fått masse mugg på seg. WHAT? forvent dere boikott fra min side, trønderbakeriet. dessuten hadde yoghurten jeg kjøpte altfor mye bær oppi seg. 80% bær, 17% yoghurt. den var ikke så innbydende, i grunn.

magen rumler, så jeg skal straks plukke noen nøtter fra butikken, men aller først synes jeg du bør få vite at islands kommer med nytt album, arm's way, den tjuende mai. jeg blir nesten litt paff over hvor voksne gutan har blitt etter at de bytta navn fra unicorns. men voksen betyr ikke nødvendigvis kjip! du kan jo prøve å høre forskjell sjøl, og finne ut at de er ganske ålreite, uansett bandnavn.

feiteline skal begynne å jogge, og matinntaket i går besto av et halvt knekkebrød. dette høres spiseforstyrrelsesaktig ut, men dét er det dog ikke. det er halsen, og ikke hodet, sin feil at magen mangler fôr. jeg vil aldri mer være fjorten år og tro at det er riktig å tråkke på sykkelen i to timer og spise kun et knekkebrød hver dag. det er forjævlig. jeg skal jogge for å få energi, ikke for å miste.

(tenkte det var like så greit å poste denne nyheten på en dag som er snær første april, så kan jeg bare si at det var aprilsnarr hvis jeg plutselig ombestemmer meg. LOL.)

lura meg har enda ikke blitt lurt! vel, noen trodde de var smarte da de hengte opp lapper på dodørene om at doene ikke kunne brukes før klokka seks. de var ikke så smarte. jeg tissa, trekte opp, la masse papir oppi, skreiv "beklager. trodde det bare var en aprilsnarr" på en lapp og la den oppå dolokket.

har du blitt lurt i dag?