ny blogg, dere!


i ei uke nå har jeg putla på med å få bloggen min over på .com, og kodene jeg har drevet på med er ikke akkurat like enkle å forstå seg på som de her på blogg.no. man skal ikke tro man kan noe bare man kan kodene her. så... de siste dagene har for det meste gått med til å prøve å få frem kommentarfeltet som på mystisk vis har forsvunnet, haha, flott. det ser ikke ut til at jeg klarer å få det frem på egen hånd.. under her er adressa til den nye bloggen:






en ny topp






denne kjøpte jeg på forever new da vi var i joburg. i 100% silke og med blonder på seg, mmm! en annen silketopp og en kjole fikk også bli med meg hjem til botswanaland. toppen kan jeg vise snart, men kjolen er hemmelig for kjærest frem til neste mandag, så da skal dere få vente sammen med ham. jeg kan røpe en ting, og det er at det er den fineste, og dyreste, kjolen jeg eier. til tross for det var den ikke så veldig dyr.

en irriterende sak: folk her har aldri lært at det er stygt å stirre. i løpet av de fem minuttene det tok å ta disse bildene var det ti mennesker som gikk forbi. ni av dem stoppa for å stirre i ti sekunder, og en sto like så godt ved siden av bjarte gjennom hele den vesle shooten. jeg vet ikke med dere, men jeg blir som en sinna katt inni meg når folk stirrer sånn. som bjarte sa, det hadde vært innmari lite greit å stirre så mye på en mørkhuda i norge, sant?


shoot: randy






fra fotoshooten forrige mandag. denne gangen av randy, som har tatovert hele afrika bak på ryggen. hvor fint er ikke dét.

OMIGOSH akkurat  nå fikk vi nett i leiligheta! akkurat nå! etter å ha venta i to måneder er det på topp fem-lista over surrealistiske ting som har skjedd i mitt liv. jeg er målløs og overlykkelig, og det skal nok gå helt fint å slippe å først måtte gå i et kvarter i steiksola, for så hoppe ombord i en trang, klam, humpete kombi i enten tjue eller førti minutter til nærmeste kafé bare for å få fisetreigt nett. apropos steiksol; denne varmen gjør meg skikkelig grinete, spesielt i kombinasjon med at innholdet i vannflaska mi har en tendens til å forsvinne inn i kjæresten min. vel. eksempel fra tidligere i dag, der jeg er den sure, og bjarte den uforstående: "koffår hate du mæ bare hele tida arh!!" "ø? eg gjer jo ikkje?" "gewhgewfyufijmfl!!". av og til er jeg virkelig ikke mer verdt enn to kroner. så... er det 32 grader i skyggen der dere er? eller?


frokosttips: linespesial






...og med en utgave av elle sør-afrika ved siden av blir det en perfekt frokost. bra blad. bedre enn det norske, tror jeg.

halloj, tusen takk for fine kommentarer på det forrige innlegget. alltids kjekt å vite at man har lyktes i å finne flotte modeller. apropos modeller og fotografi har jeg muligens fått meg en jobb her nede. fikk et tilbud fallende ned i fanget i går, uten å ha gjort noe for det selv. jeg vet ikke stort enda, men hvis det blir noe av det, tipper jeg det blir knall!


shoot: randy og lorraine






på mandag sto jeg opp tidlig, klokka kvart over fem. ute var det fremdeles bekmørkt. først da jeg sto ved kombistoppet og venta, litt over en halv time senere, var sola på vei opp. og sollyset om morgenen her, det er nydelig. ombord i kombien sa alle god dag til alle, og en flokk flamingoer dukket flere ganger opp, høyt oppe på himmelen, mens vi kjørte avsted. svarte vinger, lange rosa kropper. et skikkelig dette er afrika-øyeblikk. jeg kom frem kvart over seks, et kvarter for sent, men sånt har ikke så mye å si i dette landet. det tok enda fire kvarter før jentene jeg skulle møte dukket opp. (jentene fra motebloggen som for litt siden tok bilde av meg.) planen min om å fotografere dem i den vesle timen morgensola er på sitt fineste gikk vel ganske i vasken. men fine bilder ble det jo allikevel?








tashas, joburg






ah endelig er jeg på et sted med nett igjen, etter fire dager uten. det stemmer, vi har enda ikke fått nett i leiligheten. det skulle ta sju til ti dager før det kom på ordentlig. nå har det gått 16, og jeg tenker ikke lenger bare at jaja dette er botswana. jeg tenker faen!!. jeg ruger tross alt på fem innlegg som skal ut på bloggen. så, ikke har vi nett, ikke har vi tv, og dataen til bjarte blir bare ødelagt av at vi prøver å se på serier. spennende dager i heimen!

uansett, dette innlegget skulle, vel, egentlig handle om stedet vi bodde på i joburg, nemlig moafrika. men bildene var vel for spesielt interesserte, så de får havne på botswanaramabloggen. dette innlegget får heller inneholde bilder fra den beste kafeen i hele joburg; tashas! da brasilianeren, bjarte og jeg satt på toget til rosebank håpte håpte håpte jeg å finne ei sånn koselig handlegate med en kafé ute på seg, og tror du ikke det var det første vi så da vi gikk ut av stasjonen! o lykke. det finnes nemlig ingen slike koselige handlegater i gaborone. hvis du en dag havner opp i joburg og er på jakt etter nydelig mat og appelsinjus; dra dit!







lion park








hadde jeg hatt ei liste over sånt jeg må få gjort før jeg blir sytti, ville nok det vi gjorde på mandag blitt kryssa av på lista. vi fikk nemlig kose med løveknøtt! tenk, da jeg var lita var min aller største drøm å være ei løve, og hele vinteren lekte jeg at jeg sto på ei klippe ute på snøflakene på jordet, akkurat som i løvenes konge. nå, 16-17 år senere har jeg endelig fått kose med en sånn som skal vokse opp til å bli en flink liten drepemaskin. og ikke bare en, men to! mens jeg kosa på den ene kom en annen og la seg innunder benet mitt. jeg tror jeg må ha koselige ben, ettersom begge de to hundene der vi bodde la seg innunder bena mine tidligere samme dag.


vi fant surikater der! de var like rare som jeg hadde sett for meg. en sto vakt, en lå nonchalant oppe på steinene, en spiste på en mark, en lagde rare lyder mens han poppa inn og ut av hula si, og to gikk tett i tett og dulta på hverandre. aw!


alle løvene som ikke var store nok til å klare seg selv bodde i inngjerdinger man kunne gå bort til. to av dem slapp aldri synet fra to sutrete barn. pappaen spøkte først med at de ikke måtte sutre sånn, for da ville løvene spise de til lunsj. etter å ha fulgt med på løvene ei stund viste det seg at joda, de ville kanskje faktisk spise barna til lunsj.


joburg art fair




vi er i johannesburg.

du vet, der det er så skummelt å være at alle man prater med sier this is a very dangerous city. og det skjønner jeg. da vi på lørdag ble plukka opp på stasjonen kjørte vi i 140 km/t i tjue minutter (overdriver ikke) før vi kom frem til moafrika, det fineste hostellet i mitt liv, og vi kan vel takke bussturen ned hit for at vi kom oss frem i god behold. i løpet av hele den seks timers lange turen viste de nemlig kristenfilmer med høy lyd til, og de ba for oss både før og etter turen. når jeg tenker over det, ville jeg vel heller de kunne forberedt oss på at det skulle bli 16 grader kaldere den dagen vi kom, enn på en vanlig dag i gaborone. ja, jeg vet yr.no er en fin ting, men jeg trodde ikke afrika skulle være så kaldt om våren. det var tydeligvis ikke noe sjakktrekk å bare ha med meg to shortser og en kjole. heldigvis maxikjole. har blitt varmere her nå da. i dag kunne jeg bruke shorts, og fikk fint nok en lang løvekos på låret mitt... 

over til mer art fair!


i stedet for champagne: kaffi fra house of coffee, den beste kaffien i hele afrika!




brasilianeren og bjarte. brasilianeren bor på samme sted som oss og har hengt seg på overalt hvor vi har vært. hyggelig det.



vi ramla også innom en kortfilm av paul emmanuel; 3sai a rite of passage. det kan hende man kan se den inne på media på hjemmesida hans, jeg vet ikke, nettet her tillater en ikke å åpne slike sider. vi visste ikke hva filmen handla om, men kunne jo tenke oss hva det kunne være etter å ha sett hode etter hode som ble barbert, og blafrende hvite t-skjorter, faktisk tusen, hengende på en åker. bjarte ble så inspirert av filmen at mens jeg drømte meg bort blant nydelige plagg inne på forever new etter utstillinga, dro han for å fikse sveisen. han var den første lyshuda som ble klipt i salongen, så frisøren tok et bilde. ble fin på håret da.

så dro vi til lekgotlo, en restaurant der vasken mellom toalettene vinner førstepremien i kul vask, og man kan sitte inne i ei hytte for å spise middagen sin, hvis man vil, men der var det så mørkt at vi heller satte oss vendt ut mot den høye svenskedonerte statuen av nelson mandela i hans square. bjarte bestite seg en struts, brasilianeren bestilte seg en krokodille, jeg bestilte meg en tre middager stor tallerken uten kjøtt på.








dager i senga





meg og klær i forigårs, da vi var på vei til choppies for å kjøpe sykemat. det vil si... cola, is og ostepop. veien til butikken er så kjekk, med vakre trær, vinkende mennesker og en hel del høns, geiter, hunder. de to mannfolka i bakgrunnen ville bli tatt bilde av med bjarte. ble fint.

så, nå har jeg fått oppleve hvordan det er å være syk i botswana. ikke alvorlig, riktig nok. bare med et tett hode og halsbetennelse. bjarte er også syk, samtidig som meg. mens han kjører på med uendelige timer hos klinikken for å få antibiotika (virkelig uendelig med timer. til nå har han brukt omtrent ti), satser jeg hardt på at kroppen min er sterk. sett bort fra de ti timene har vi hatt fine dager i senga, med hver vår syke klamme hånd som ikke kan holde i den andre hånda for lenge. bjarte glemmer seg hele tida og griper etter hånda mi bare sekunder etter vi finner ut at det blir for klamt. eg tenkte ikkje, sier han da, og jeg smiler, sukker oppgitt, smiler. og selv om jeg tenker at oi, er det virkelig slik jeg skal være resten av livet, så slapp og giddalaus som dette, og blir redd av tanken, har vi klart å kose oss. med sykemat, tv-serier, anno 1404, freecell. jeg runda nettopp 300 spilte spill på den en månede gamle dataen min. 299 seire, 1 tap. er det en ting jeg er god på, nesten best, er det freecell.

woah. seks personer har blitt så dritlei bloggen min at de har trykt "slutt å følg" i løpet av de fem siste dagene. ikke for å være sutrete, men... fortsetter dette i samme tempo har jeg mista alle innen februar. hva kan jeg gjøre for å ikke miste dere alle?


mr price linga longa milky lane






beklager for bablete alkoholpåvirka innlegg. jeg får prøve på nytt:

i går dro jeg til det største kjøpesenteret her, game city. kjøpte et smykke og en bluse på mr price. satte meg ned på mugg & bean og tenkte å drikke en kopp kaffi, før jeg kom på at på lappen under kaffien står det a cup of coffee shared with a friend is happiness tasted and time well spent, men jeg har ingen venner her, selv om jeg burde hatt noen å prate med nå som jeg flere ganger om dagen går fra å tru til å ikke tru på kjærligheten. jeg er så usikker, ikke på ham, men på meg selv, for hvis det stemmer at man må elske seg selv før andre kan gjøre det, ja, da er jeg fakkd. verden har ikke akkurat tenkt å gi meg god selvtillit med det første. i stedet for kaffi drakk jeg en smoothie, tok en kombi hjem og gikk i ti minutter under en nydelig stjernehimmel.

og i kveld, i kveld har vi gjort det samme som de fire siste fredagene. spist pizza og drukket øl på linga longa, og nå sitter vi utafor milky lane med hver vår monstermilkshake. det er så koselig med slike små ukentlige tradisjoner. som på onsdager, da spiser vi frokost og drikker jus og kaffi på equatorial café. på lørdager spiser vi middag på en restaurant.

hvis du vil se hvordan leiligheta vår ser ut kan du ta en titt på denne bloggen, som sånn egentlig er mest ment for familie.



trønderpi på 23 år. bor sammen med kjæresten min i gaborone, botswana.